Sist uke skrev jeg om hva litt varme og kjærlighet kunne gjøre for noen blomsterknopper… og for mennesker. Og kjærlighet – det får vi vel aldri for mye av…
Derfor tenker jeg at det temaet fortjener å få lys på seg en gang til. Det er mindre enn en måned igjen til jul, og mange har helt sikkert begynt julestresset for lenge siden… men…
Husker du å være god mot deg selv og andre?
Tar du deg tid til å smile, eller si noen hyggelige ord til de du møter på din vei? Traller du litt på en julesang, eller stopper for å glede deg over alle vakre juledekorasjoner og lys som befinner seg overalt i disse førjulstider… Eller er du sur og stresset, og ønsker alt og alle «dit pepper’n gror»?
Det skal så lite til – for å gjøre dagen bedre – både for deg selv og andre. Smil! Si noe hyggelig til deg selv og de du møter! Syng en sang! Dans i regnet!
Det er noe som heter: «Fake it till you make it!» Og det tror jeg vi skal være flinkere til… Lat som om du er glad, helt til du blir det. Tenk deg at du har god tid og er avslappet, helt til det kjennes sånn. Eller – hvilke forslag har du?
Håper at jeg i alle fall kan spre litt glede med et av mine dikt igjen – om nettopp: Kjærlighet…
Kjærlighet
Som en… rosenknopp… så skjør… og lett… å knuse… i sin… spede begynnelse
Og likevel… så sterk… så full… av muligheter
Med kimen… i seg… til å… vokse… å folde… seg ut
Til å bli… stor… og vakker… til å… glede… en annen
Gjennom vind… og regn… gjennom sol… og tørke… gjennom natt… og dag
Vil den… vokse… og folde seg… ut… om den… ikke blir… stengt… inne
Alt som… må til… er… at den… får… vokse fritt… og får… litt næring… nå… og da
Ønsker deg glade og fine førjulsdager, og en glad adventstid 🙂
Glad og lett klem fra Anne Belizama
Vil du ha informasjon om nye innlegg, andre tips og nyheter fra Belizama? Legg igjen e-postadressen din:Klikk her
Noen ganger er litt kjærlighet og varme alt som trengs… For blomster… og for mennesker…
For 10 dager siden tok vi den siste ryddingen i hagen… Og ja – skal innrømme det – det var alt for sent. Det var å forsøke å få løs jord og planter fra potter som var fulle av is, etter en forutgående kuldeperiode.
Og der – på undersiden av en av plantene – var det noen små blomsterknopper som aldri hadde fått vokse seg store. Siden jeg er fullstendig «håpløs» når det gjelder å kaste planter og blomster, tenkte jeg å gi de små, frosne knoppene et siste forsøk på å få lov til å folde seg ut…
Men så ble de glemt… for det var så mye som skulle gjøres før det ble mørkt. Flere dager lå de på en hylle utenfor døren, til jeg så dem der… «Oj-da – de skulle jo vært tatt med inn…» Og inn kom de. En bitteliten vase ble funnet frem og knoppene plassert i vann, strøket på og snakket med, og plassert på hedersplassen i kjøkkenvinduet.
Etter et par dager begynte de å folde seg ut, og i går så de ut som på bildet under. De hadde sprunget ut og viste seg fra sin vakreste side. Og ja – jeg hadde snakket med dem og sendt masse gode energier underveis…
Litt kjærlighet og varme var alt som skulle til – for at disse små, frosne blomsterknoppene skulle springe ut.
Litt kjærlighet og varme – også til oss mennesker…
Når jeg så på blomstene begynte jeg å tenke… Når litt kjærlighet og varme kan få en frossen blomsterknopp til å springe ut – hva kan ikke da litt kjærlighet og varme gjøre for et frossent menneskesinn…
Vi haster av gårde i dagens samfunn. Ser knapt menneskene rundt oss. Bryr oss alt for lite. Og sitter ofte litt forurettet for at ingen tenker på eller legger merke til oss…
Hva om vi alle kunne sette av noen minutter hver dag, f.eks. 10-15 minutter, til å ta en telefon til noen som sitter alene. Eller vi kan sende en hilsen. Hva med en kaffekopp og en liten prat… eller bare gi komplimenter til den som sitter i kassen på matbutikken. Noen hyggelige ord til en fremmed. Eller… mulighetene er mange…
Hva om vi «kalde nordmenn» kan bli litt mer varme – særlig nå i den kalde årstiden. Hva om vi gir litt flere smil, litt flere komplimenter og litt flere klemmer? Kanskje det får en smitte-effekt? Kanskje vi blir litt gladere og litt mindre stresset… Og det er særlig viktig nå i førjulstiden…
Hva sier du? Vil du være med å skape en litt varmere og mer kjærlighetsfylt hverdag?
En varm og kjærlig hilsen fra Anne Belizama
Vil du ha informasjon om nye innlegg, andre tips og nyheter fra Belizama? Legg igjen e-postadressen din:Klikk her
I går kveld, når jeg skulle sette meg ned og skrive et inspirerende innlegg til deg, var det helt tomt oppi hodet. Jeg klarte ikke på noen måte å finne på noe smart eller inspirerende. Det var rett og slett… tomt…
Det fikk meg til å tenke litt…
Vi vil alltid så mye. Vi skal alltid prestere, alltid være med på alt. Alltid gjøre alt, alltid være opplagte. Men hvor bra er det egentlig?
Plutselig skjønte jeg det! DET var tema for dagens innlegg. Det er faktisk helt ok å føle seg tom – innimellom. Det er helt ok å stoppe opp – noen timer, eller av og til noen dager. Det er ikke noe galt med deg (eller meg, eller noen andre) om vi tar en liten pause.
Vil du ha informasjon om nye innlegg, andre tips og nyheter fra Belizama? Legg igjen e-postadressen din:Klikk her
Lytt til kroppen – før du blir utbrent
Blir pausen for lang, eller tilstanden vedvarer, er det på tide å se litt nærmere på det livet man lever. Og på tide å gjøre noe – før du blir helt utbrent. Det kan være noe så enkelt som kostholdet ditt, eller søvn. Kanskje trenger du å lufte tankene dine for en annen person, eller kanskje trenger du en lengre time-out. Eller større forandringer i livet ditt…
Det viktigste er å kjenne etter! Og når du kjenner at: «Akkurat nå så bare orker jeg ikke…» – da skal du lytte til den stemmen/følelsen. Lytte til kroppen og varselsignaler fra hjernen. Gi deg selv et pusterom.
Kanskje vi skulle hatt et godt, gammeldags timeglass… Så kunne vi av og til snudd det og tatt oss noen minutter pause mens sanden renner ned… For det er helt ok å føle seg tom – innimellom – og å ta vare på seg selv.
Etter et par «runder» med meg selv i går kveld, tillot jeg meg selv å ta kvelden fri. Det hadde vært en veldig stressende tid over flere uker, med et problem jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse. Og i går tok jeg en avgjørelse som jeg håper skal få meg nærmere et av målene mine. Plutselig var jeg bare «utladet». Og jeg erkjente: Det er faktisk lov å føle det slik!
En ny dag
I dag er det en ny dag, med «blanke ark og fargestifter til» som Prøysen sang. Nye muligheter og en litt mer uthvilt kropp og hjerne – fordi jeg lyttet… Jeg lyttet til mitt innerste ønske om en bitteliten pause.
Det er en ny dag, med et nytt innlegg her på bloggen. Et innlegg som jeg håper kan være med å minne deg på å senke skuldrene bittelitte grann – særlig med tanke på julestria som står for døren. Den tiden har en tendens til å få frem «jeg vil gjøre alt perfekt»-siden hos mange av oss…
Kvelden i går ble forresten brukt til noe jeg sjelden gjør, nemlig bake en kake. En litt sunnere variant av eplekake, med små og uperfekte epler fra egen hage. Og så sofakos med samboer og hund. Beste pausen jeg kunne gitt meg selv 🙂
Noen ganger trenger vi bare en «mini-pause» for å lade oss opp igjen. En kopp kaffe og nærhet til naturen, er kanskje alt du trenger i dag…
Hva gjør du når du føler deg tom?
Du har sikkert også kjent på den følelsen noen ganger – det at du føler deg helt tom. At du ikke har noe å gi akkurat da. Kanskje ser du ikke en gang hvordan du skal finne kreftene igjen… Hva gjør du da?
Er du flink til å lytte til kroppen din? Tillater du deg selv en liten pause, eller forsøker du å pushe deg selv ytterligere? Er det viktig for deg å stå på, uansett hvor sliten du føler deg? Er det noe du ønsker å vise/bevise for deg selv eller andre?
Kjenn etter! Hvordan har du det i dag? Trenger du en pause – ja, da synes jeg du skal gi deg selv lov til å ta noen timer og ta ekstra vare på deg selv. Du fortjener det!
Kommenter gjerne under her, og fortell meg hvordan du har det i dag. Og la meg få høre… er du flink til å ta deg de pausene du vet at du trenger?
Ta vare på deg selv!
God pause fra hverdagen ønskes deg fra Anne Belizama
Har du en utfordring? Nå kan du booke en gratis-time for å få en prat om det du sliter med! Klikk her for gratis-time!
P.S. En liten inspirasjon om det å ta var på seg selv finner du i innlegget: De gode stundene.
Denne gangen deler jeg et dikt med deg – et dikt om det å ikke gi seg. Om å ikke gi seg, uansett hva andre mener. Om å ha stahet og holde ut. Det er et dikt jeg skrev for noen år siden, og som jeg selv er veldig glad i.
Diktet er inspirert av en rose jeg fant i hagen min den gangen. Jeg har delt det noen ganger før, men om du har lest det tidligere, kan du kose deg med det på nytt 🙂 Diktet heter:
Jeg vil blomstre
Jeg… gir meg ikke… jeg vil… blomstre… sa rosen
Den… sto der… så vakker… og rød… en dag… i slutten… av oktober
Den trosset… frostnetter… og… ruskevær
Ignorerte… de mørke… dagene… og vinteren… som sto… for døren
Den aktuelle rosen som inspirerte til dette diktet.
Jeg… bryr meg ikke… om de… som sier… det er umulig… tenkte rosen
De som… sier… at jeg må… være fornøyd nå… at jeg har… vært synlig… lenge nok… og må… trekke meg… tilbake
Trassig… stikker jeg… hodet frem… ennå… en gang… viser meg… i all… min prakt
Trekker… til meg… stråler… av lys… og folder… meg ut
Trosser… alle… det går ikke… du kan ikke… det er umulig…
Jeg… gir meg IKKE jeg VIL… blomstre…
Ikke gi deg du heller – uansett hva andre mener. Og tillat deg selv å BLOMSTRE, å folde deg ut i all din prakt. Tillat deg selv å være den beste versjonen av deg selv, og gi en god dag i andres misunnelse.
En flott onsdag ønskes deg 🙂 fra Anne Belizama.
Har du en utfordring? Nå kan du booke en gratis-time for å få en prat om det du sliter med! Klikk her for gratis-time!
